EIF-portrettet

Rolle i klubben:  Gav seg som spiller etter årets sesong,  etter fem sesonger i klubben. Skal nå bidra i klubbens nyoppstartede sportslige utvalg.

Knut Harald Flesvik ankom EIF før 2003-sesongen. Etter fem sesonger på A-laget, derav fire som kaptein, har han nå valgt å legge opp etter mange minneverdige øyeblikk i den røde drakta.

 - Det å få være kaptein i EIF er noe jeg kommer til å tenke på med stolthet resten av livet, sier Flesvik.

EIF på Nett ville gjerne ha et aldri så lite avslutningsintervju med mannen som har vært med på fem år med sportslig fremgang i klubben. Han ankom da laget var nyopprykket 4.divisjonslag, og når vi skriver 2007 er EIF et veletablert 3.divisjonslag. Med plasseringer rundt midten på tabellen hver sesong, ja attpåtil i toppen i 2006, så har kaptein Flesvik vært med på det som stort sett har vært en lang opptur for Eidsvold Idrætsforening. Han har prestert på et høyt nivå hele tiden og vært en viktig bidragsyter.

 
Så første spørsmål er naturlig: Hvorfor gir han seg allerede i en alder av 28 år?

- Avgjørelsen om å slutte var på grunn av egen tid. De siste årene har fotball okkupert mye av tida mi, noe jeg tidligere har trivdes godt med. Men nå er jeg blitt litt eldre og velger å prioritere noe annerledes. Jeg har tatt over familiegården, og ønsker å bruke mye tid på den. I tillegg krever en 100% jobb på ungdomsskolen sitt, og den lille fritida som blir igjen har jeg lyst til å bruke på familie, venner eller andre aktiviteter, forklarer Flesvik.

Hvor vanskelig var avgjørelsen?

- Den var ikke så vanskelig, siden den med 95% sikkerhet ble tatt allerede i april. En annen ting som også spilte litt inn var at jeg er en person som krever mye av meg selv og andre, og legger mye i "fellespotten". Denne stammen med spillere er dessverre blitt mindre de siste årene og en del spillere som betydde mye for meg har også gitt seg. Det er grenser hvor lenge man orker å få mindre "ut av potten" enn man for inn, fortsetter han.  

 
Etter en solid 2006-sesong, fikk EIF en tung start på 2007-sesongen. Samtlige treningskamper endte med tap og heller ikke serieåpningen bar preg av at EIF ville bli noe topplag. Flesvik er enig i at 2007 ble et tøft år for laget.

- Sesongen har vært tung, det kan man innrømme. Vi kom skeivt igang og slet i en motbakke lenge. Dette skyldes nok at vi møtte de fem-seks beste lagene først og tvang oss selv til å ta poeng mot de antatte bunnlagene. Som kaptein føler man også at man i disse periodene skal stå frem og bære en tung del av lasset. Denne sesongen har nok også vært den tyngste personlig, da jeg føler at jeg kunne prestert bedre. Men heldigvis berget vi oss med god margin, sier han.

 

Mange gode minner

Flesvik ankom EIF fra naboklubben Eidsvold Turn etter 2002-sesongen. EIF hadde vært nede i kjelleren og spilt i 5.divisjon, men berget heldigvis opprykket i siste serierunde. Som nyopprykket 4.divisjonsklubb hentet EIF inn blant andre Flesvik i tillegg til Kenneth Lundby, og 2003 ble en jubelsesong med nok et opprykk. Det har vært både opp- og nedturer i løpet av disse årene. Hvordan vil Flesvik selv oppsumere sin tid i den røde drakta?

- De gode minnene er mange. Det nevnte opprykket er en ting, en annen er da vi ledet 3.divisjon til ferien i fjor. I tillegg til det at jeg har fått æren av å være kaptein i fire år, og også bli kåret til årets spiller en gang. Vi har vunnet romjulsturneringen flere ganger, og turene til Lillehammer og treningsleirene vi har hatt er gode minner å ta med seg. Jeg må også nevne Bjerke-kampen i vår da jeg og bror Egil scoret hvert vårt mål i 2-1-seieren. Det var moro, forteller han.

De gode minnene er i klart flertall, men kapteinen har også opplevd visse nedturer. Hans største kom i fjor sommer, da en skade satt han ut av spill.

- Jeg må trekke frem 12.august 2006 som mitt verste minne ja, da jeg pådro meg to brudd i foten på trening. Laget hadde begynt å slite litt i motbakke og det å ikke få bidra sportslig i den perioden var tungt, innrømmer Flesvik.

 

Knut Harald har hatt mange lagkamerater i løpet av sine fem år i klubben. Når vi ber han trekke frem de som har betydd mest for han, trekker han frem de ekte klubbspillerne i EIF.

- Jeg vil trekke frem folk jeg ser på som "lagets hjerte og sjel". Da tenker jeg spesielt på Kenneth Lundby, Steinar Opsahl, Jon Are Laugtug og min egen bror Egil. Kenneth er en sjelden og ekstremt verdifull spillertype på vårt nivå. I tillegg vet de fleste som kjenner EIF-miljøet at hans bidrag har vært like stort utenfor banen, både til lag og enkeltspillere, også for meg personlig. Mye av det samme gjelder for Steinar, som er den aller største bidragsyteren til "garderobekulturen" på A-laget. Egil og Jon Are er spillertyper som krever mye både av seg selv og andre og deltar med minst 100% innsats på hver trening, enten det er november eller juni, sier han.

Vi går litt tilbake i tid igjen, nærmere bestemt høsten 2002. Knut Harald Flesvik har signert kontrakt for EIF og forlatt naboklubben Turn. Årsaken til det var flere.

- For det første trivdes jeg ikke i Turn. Jeg slet mye med skader, som ofte kom på ubeleilige tidspunkt og jeg klarte aldri å spille meg inn i elleveren. Det var grenser for tålmodighet, og trivsel og endring måtte gå foran det som var igjen av høye ambisjoner. Selv om jeg trente med bedre spillere i Turn, så sto jeg på stedet hvil og trengte forandringer. Jeg trengte tillitt på et førstelag og følelsen av å bli trodd på betyr enormt for en fotballspiller, forklarer han.

 - I tillegg reklamerte Egil godt for klubben, og laget hadde fått en ny giv og tatt samling i bånn med Geir Mauseth i spissen. Så det endte med at både jeg og Kenneth Lundby valgte å endre klimaet for fotball, fortsetter Flesvik.

Når vi er inne på Flesviks Turn-karriere kan vi gå enda et par år tilbake i tid, nemlig så tidlig som i 1997. Det er 2.kvalikkrunde i cupen og EIF mot Turn i durabelig nabooppgjør på Eidsvold stadion. Stillingen er 2-2 og det spilles ekstraomganger. Så dukker en 18-åring debutant opp og dunker inn seiersmålet for Eidsvold Turn. 18-åringen het Knut Harald Flesvik og sendte EIF ut av cupen. Akkurat det husker han naturlig nok godt.

- Jeg husker den situasjonen veldig godt, kanskje ikke så rart med tanke på antall nettkjenninger jeg har etter ti år med seniorfotball. Men det var kjempemoro å score som debutant og attpåtil et så viktig mål. Det ble mye oppmerksomhet i media etter den kampen, noe som var veldig gøy for en 18-åring, smiler Flesvik.

Med i sportslig utvalg

Selv om Flesvik gav seg etter denne sesongen, ville ikke EIF gi slipp på han. Klubben skulle starte opp et sportslig utvalg og i den forbindelse var Knut Harald en naturlig mann å spørre. Sammen med Kenneth Lundby, Bård Lundahl, Bjørn Nordvik, Lasse Sørlie og Christer Madsen skal Flesvik bidra i denne gruppen. Han ser positivt på dette tiltaket.

- Da Einar Madsen ringte for å høre om jeg ville bli med, og forespeila hva dette gikk ut på, så hørtes det interessant ut. Vi har hatt tre møter så langt og trenger nok litt tid på å innarbeide gode rutiner og rett og slett finne ut alle våre oppgaver, med tanke på at klubben aldri tidligere har hatt et slikt utvalg. Jeg ønsker, i likhet med de andre i utvalget, å bidra med noe for klubben. Gutta i utvalget har noe ulik erfaring, men er alle veldig fornuftige og positive, sier han.

Men selv om planene kun gjelder utenfor banen, er det ikke helt utenkelig at vi får se eks-kapteinen i aksjon på Eidsvold stadion igjen.

- Jeg kommer nok til å dumpe innom trening når jeg føler at jeg har tid og overskudd til det, det har jeg fått tillatelse til av Trond. Jeg har ikke lovet noe, men ser vel for meg at jeg kanskje kan bidra litt på 5.divisjonslaget, kanskje også A-laget hvis det skulle bli prekært. Det kommer litt an på motivasjon når vi skriver vår 2008, sier han.

EIF har nå etablert seg som en 3.divisjonsklubb. Etter fem år i klubben har Flesvik fått med deg mye av hva som skjer i og rundt klubben. Han har sett mye positivt og noe negativt, og peker på flere utfordinger som klubben står ovenfor i fremtiden.

 - I klubben skjer det mye spennende. Blant annet er det mange som ønsker å bidra for klubben og bringe den videre. Når det er sagt virker det som om det er mye som er vanskelig å få til. Kunstgress-sagaen er lang allerede og i min tid har det vært en del uenigheter om mer og mindre viktige saker i klubben, på ulike nivåer. Som organiasjon har klubben mange ting å forbedre og dette utarbeides vel også, blant annet hvilken retning klubben ønsker å gå. Når det gjelder A-laget må det jobbes med holdninger, en stor gruppe spillere forventes det rett og slett mer av, mener eks-kapteinen.

Både spiller og supporter

Det er ikke bare i EIF- og Turn-drakt yngstemann Flesvik har opplevd fotballminner. Knut Harald er kjent som en ivrig Liverpool-supporter (temaet taes opp under tvil, red.anm...) og har flere ganger tatt turen over Nordsjøen for å kikke på favorittlaget. Han mener skjebnen brakte Anfield-laget inn i et uskyldig barns liv i sin tid.

- Hehe, at jeg ble Liverpool-fan vil noen kanskje kalles tilfeldig. Jeg vil kalle det skjebnen..Ei tante av meg hadde vært i England sommeren 88 og kom hjem med tre skjerf. Eldstemann fikk Chelsea-skjerf, Egil fikk Tottenham-skjerf og jeg fikk Liverpool-skjerf. Da var det gjort, forteller han. Men Flesvik tror ligagullet for de røde også er kjørt for denne sesongen, etter forrige helgs tap mot rivalene fra Manchester (det teamet taes opp med glede, red.anm...).

- Innledningen bar bud om om bedre resultater, men vi har igjen rotet bort mange unødige poeng underveis. I tillegg har det vært litt utur, som straffen mot Chelsea og effektiviteten mot/til United. Med kun to poeng mot de tre topplagene hjemme må vi nok sikte inn på 3.plassen, mener han.

I skrivende stund befinner faktisk Flesvik seg i England for å få med seg hjemmekampen mot Portsmouth. Dette er hans 6.tur over og minnene er mange.

 - Det største var CL-semien mot Chelsea i 2005. Billetten kosta 4000 kroner, men de kronene står ikke til sammenligning med opplevelsen. Sykere stemning har aldri funnet sted på noen engelsk idrettsarena, slår han fast.

Intervjuet nærmer seg slutten. Flesvik har oppsumert sin tid som spiller i EIF, men avslutningsvis ber vi han svare på spørsmålet: Hva er det beste med å ha vært spiller i Eidsvold Idrætsforening?

- Det beste er definitivt å være del av noe større. Det klubben og laget har gitt meg i disse fem årene er ikke noe jeg ville vært foruten. Å få oppleve tillitt av trenere og spillere, å få spille 3.divisjonsfotball og de mange opplevelsene med andre i form av turer, trening og i garderoben. Det sosiale med å være i klubben EIF er noe jeg definitivt kommer til å savner, avslutter Knut Harald Flesvik.

 

EIF på Nett takker Flesvik for praten og ikke minst for jobben han har lagt ned i den røde drakta. En stor spiller har gitt seg, tusen takk for kjempeinnsatsen du har lagt ned!